
Nyinnkjøpt lampe, Snowball, designet av Trond Svendgård. Liten, lekker sak, med dimmer. Den kan kjøpes på Eske ved Bislett stadion.


De Bauhas-inspirerte stolene er begge i skinn og stål. Den svarte har jeg kjøpt på et designloppemarked i Oslo for noen år siden. Jeg vet ikke noe om stolen siden jeg ikke har funnet noen form for merking på den. Stolen i hud er kjøpt på R.O.O.M på Vindern i Oslo. Den heter Amanda og kan fåes i svart skinn også. Ta en titt her for nærmere info. Begge stolene er veldig gode å sitte i, og skinnet blir vakrere over tid. 
Jeg ønsker meg et bedre kamera. Glassmosaikkflisene mine kommer ikke frem slik de egentlig ser ut. Litt mer dill på det øverste bildet, men ville få med stol -og bordbena. Interiøret domineres av eik, teak, hvitt og grønt. Vi bor i en liten leilighet, kontinuitet i farger og materialer gjør leiligheten mer helhetlig og mindre rotete. Kjøkkenet ble pusset opp i 2006. Kjøkkenet er Abstrakt fra IKEA, fliser fra Løkken Flis på Skøyen i Oslo. 

Det er tydelig at dagens designere lar seg inspirere av fortidens. Det er mange likhetstegn ved Lisa Larssons giraff (øverst) og Jonathan Adlers to (de hvite). Kunne tenkt meg en giraff-lampe! Den hadde vært fin i selskap med min Lisa Larson giraff. Se gjerne på decor8 hvor godt lampen tar seg ut på en hylle. 
Dette bordet (sikkert et gammelt sykehusmøblement) har stått under trappen i oppgangen vår en stund. Er usikker på om jeg skal adoptere det, eller ikke? Jeg har egentlig ikke plass, men liker den litt industrielle looken. Jeg syns det blir en fin blanding av gammelt og nytt på kjøkkenet. Bordet er forresten praktisk, det kan slåes ut, og bli nesten dobbelt så langt. 
Over senger henger dette bildet. Det har jeg fått av en venninne som har kjøpt det i Japan. Det er trykket på sirlig tynt rispapir. Om jeg bare måtte ta hensyn til meg selv, så hadde jeg ønsket en hel vegg tapetsert med dette motivet, men siden jeg har samboer ønsker jeg å holde hjemmet så kjønnsnøytralt som mulig. (Og motivet finnes heller ikke som tapet).
Da dette stoffet (Kaiku) kom for salg for et par år siden, kjøpte jeg en lengde (250cm). Jeg hadde sett i et interiørblad at man kunne lage et veggbilde av stoffet. Jeg stiftet og sydde, men kreasjonen har stått sammenrullet i et skap siden da. Jeg liker motivet godt, men er usikker på om det blir litt "too much"? På bilde nr 1 får jeg hjelp av samboeren til å holde opp kreasjonen på et potensielt sted for oppheng. Bilde nr 2 ligger kreasjonen på gulvet.